Begrunnelser
for demilitarisering

DEMIL er en fredsorganisasjon, startet søndag 20. september 2026, av en genial atferdsviter på 80 år som var opptatt av å utvikle kulturelle praksiser som kan redusere krig, vold og militarisering, men som egentlig tror at atferdsvitenskap har kommet for sent til å redde verden. Foreningen bygger på B. F. Skinners grunnleggende atferdsanalyse, naturvitenskap, evolusjonsteori og analyser av kulturell utvikling.

De vanligste innvendingene mot en demilitarisering av Norge har vært:

1. «Hvis Norge ikke har et sterkt militært forsvar, vil Putin komme og ta oss.»

2. «Mennesket har en natur som ikke lar seg forandre.»

3. «Vi vil aldri bli mange nok til å skape støtte for demilitarisering i alle land.»

La oss bli mange som innser at demilitarisering må være det endelige målet! Det er også en fordel å være medlem av flere fredsorganisasjoner. Selv om vi ikke får alle med oss, vil vi kunne fremme løsninger på problemer som har fulgt menneskeheten i flere hundre tusener av år.

Målet er ikke å diskutere hvordan kriger kan vinnes, men hvordan de kan forebygges og på sikt bli unødvendige. Et annet mål er å forberede befolkningen på hva som kan gjøres dersom Norge eller andre demilitariserte land likevel skulle bli okkupert.

Eller skal vi fortsette å leve etter prinsippet «øye for øye, tann for tann»?

Folk flest vil av en eller annen merkelig grunn godta at deres sønner og døtre skal kunne ofre livet for våre «norske verdier». Ingen har imidlertid tydelig spesifisert hvilke verdier unge mennesker skal være villige til å dø for. Hvilke verdier vil vi at våre barn, barnebarn og oldebarn skal kunne dø for?

Våpenindustrien og alle som forsyner Forsvaret med varer og tjenester, vil kanskje motarbeide DEMIL. Mange ansatte vil også kunne kjempe for sine arbeidsplasser og økonomiske interesser. Atferdsanalytikere har forstått at det er forskjell på å endre kulturell praksis og atferd hos det enkelte menneske.

En professor i militær strategi og operasjoner ved Stabsskolen på Forsvarets høgskole får for eksempel i stor grad uimotsagt fremme argumenter for økt militarisering av Norge. Han representerer en kulturelt betinget praksis selv om han som individ i prinsippet kan være for nedrustning.

Dersom DEMIL blir en slagkraftig bevegelse, kan kunnskapsrike og erfarne mennesker kaste seg inn i en debatt som åpner for menneskehetens overlevelse.

DEMILs mål er at denne debatten ikke skal overlates til dem som er skråsikre på at mennesket alltid vil måtte drepe hverandre i krig.

Det må bli en offentlig debatt som hele befolkningen kan delta i.

• Husdyr av alle slag drepes hver dag. De spises av mennesker og andre kjøttetere.
• Tonnevis av fisk fanges i snurpenøter før de langsomt kveles i hjel.
• Mennesket forurenser luften og ødelegger landområder slik at insekter dør.
• Mennesker blir drept av andre mennesker i trafikken.
• Mennesker myrder andre mennesker.
• Mennesker dreper hverandre i kriger.

Mennesket er den mest drepende dyrearten i verden. Førvitenskapelige feilforklaringer på hvorfor mennesket dreper og forurenser kloden, formidles som hovedforklaringer over hele verden. Derfor er det svært få som vet at menneskets dreping kan analyseres som operant atferd. Operant atferd består av klasser av responser som er blitt selektert av konsekvensene sine. Undervisning i seleksjonsforklaringer foregår først og fremst ved universiteter. Vitenskapelige forklaringer innarbeides langsomt i kulturer, og de blir alltid utfordret av andre rådende forklaringer. Å avsløre feilforklaringer vil møte motstand.

Det ligger i løvers, tigres og ulvers atferd å drepe byttedyr, men øvelse gjør mester. Også slike dyr har operanter i repertoarene sine, og operanter er blitt etablert av sine umiddelbare forsterkende konsekvenser. Den største forskjellen mellom mennesket og andre dyr oppsto ifølge Skinner da den vokale muskulaturen gjennom evolusjonen ble mulig å operant betinge. Vi er ikke født med et iboende språk. Vi er heller ikke født med en iboende hensikt om å drepe. Atferd kan heller ikke forekomme uten i en kontekst av stimuli. Evolusjonære forandringer oppstår av endrede overlevelsesbetingelser.

Det er forskjell på vitenskapelig påvisbare konsekvenser og oppdiktede konsekvenser. Det er ikke uvanlig å tro at ikke-menneskelige dyr ser spørrende på oss, men de er språkløse og kan derfor verken snakke om fortiden, nåtiden eller framtiden. Ikke-menneskelige dyr stiller ikke spørsmål om sin eksistens, fødsel og død. Einstein og kvantefysikere har problematisert tidsbegrepet på en måte som har fått noen til å stille spørsmål ved om virkeligheten eksisterer. Verden og de indre og ytre omgivelsene som kontrollerer atferd, blir imidlertid ikke borte mens vi stiller eksistensielle spørsmål.

DEMIL betrakter krig som en kulturell praksis som opprettholdes av bestemte sosiale, økonomiske og politiske betingelser. «Arvede» kulturelle praksiser er vanskelige å forandre, selv om enkeltindividers atferd lar seg endre. Atferdsanalysen er opptatt av dette skillet, fordi kulturelle praksiser og individuell atferd må påvirkes på forskjellige måter.

Konflikter mellom enkeltindivider kan føre til krangling og vold, mens konflikter mellom stater og grupper kan føre til militarisering og krig. Disse problemene må derfor løses på forskjellige måter. Bandekriger mellom narkotikakarteller kan sammenlignes med kriger mellom stater, og vi vet hvor vanskelig det er å få norsk ungdom til å slutte å finansiere narkotikabander gjennom kjøp av ulovlige rusmidler. De læres ikke systematisk opp til å se slike sammenhenger. Det er et gap mellom atferd og konsekvenser som forskere må finne ut av. Synsing må vike for forsking, men det aksepteres ikke av vitenskapsfornektende synsere.

Mennesker fødes ikke med kunnskap om krigføring og terrorisme. Kunnskap om militær organisering, våpenbruk, fiendebilder og krig læres gjennom kulturelle prosesser.

Kulturer opprettholdes av mennesker som inngår i mange ulike grupper. Hvorvidt grupper består over tid, avhenger blant annet av hvilke praksiser som videreføres fra generasjon til generasjon. Arvede kulturer kan forandres av deg – ikke av avventende feiginger!

Den minste gruppen utgjøres av to mennesker. Siviliserte land er opptatt av likeverd og likemakt mellom to personer. Maktkamper mellom to likemektige, ender i en stillingskrig hvor begge taper. Mange lærer derfor opp sine barn til å unngå slike maktkamper.

Maktkamper mellom nasjoner eller befolkningsgrupper må både analyseres på atferdsnivået så vel som på kulturnivå.

DEMIL ønsker å fremme praksiser som kan utkonkurrere krig, militarisering og okkupasjon. Samtidig erkjenner foreningen at menneskeheten har en evolusjonær fortid som har bidratt til utviklingen av ulike former for hvordan stimuli virker på atferd.

Individers atferd kan påvirkes av stimuli i omgivelsene og selekteres av sine konsekvenser, men denne atferdsvitenskapelige erkjennelsen har av ulike grupper blitt kraftig imøtegått.

Men, dersom krig og dreping er operant lært atferd, kan fredelige alternativer også læres.

Når enkeltindividers atferd befrir individet fra aversive, ubehagelige stimuli, kalles dette negativ forsterkning av atferden. Det er forskjell på det kulturelt betingede begrepet å føle seg fri og fagbegrepet negativ forsterkning av atferd. Dette er blitt grundig belyst i B. F. Skinners bok «Beyond Freedom and Dignity». Den norske oversettelsen heter «Frihet og menneskeverd». Den har blitt utgitt av Forlaget Krippendorf i 2013, men den er blitt lest av veldig få. Det betyr at det stort sett bare er høyt skolerte atferdsanalytikere som har satt seg inn i de vitenskapelig dokumenterte effektene på responsfrekvensene av negativ forsterkning.

Bokens danske oversettelse har fullstendig misforstått Skinners analyser av frihetsbegreper ved å kalle boken «Har vi råd til Frihed?» Boken ble også utgitt av Gyldendal norsk forlag med den norske tittelen «Hinsides frihet og verdighet», men innholdet var fortsatt på dansk.

Det er motstand mot å analysere responsers foranledninger og konsekvenser slik Skinners tretermskontingens tilsier: SD – O – SR. «O» er forkortelse for operant som er en klasse av responser som har blitt etablert av samme type «reinforcing» (forsterkende) stimuli. Alle som kaller seg atferdsanalytikere har forkastet det gammeldagse filosofiske mentalistiske perspektivet som i vår kultur råder grunnen. Mange atferdsanalytikere foretrekker allikevel å snakke mentalistisk. Dermed unngår de negativitet, selv om de som fagpersoner sier at de er opptatt av vitenskapelige funksjonelle analyser.

Norge under Danmark og Sverige

Norge har gjennom store deler av sin historie vært underlagt andre stater uten å opphøre som nasjon.

Fra etableringen av Kalmarunionen i 1397 og fram til 1814 var Norge i union med Danmark. I denne perioden, som varte i om lag 417 år, ble utenrikspolitikken og store deler av statsstyringen kontrollert fra København.

Etter Napoleonskrigene ble Norge i 1814 overført fra Danmark til Sverige. Norge fikk da sin egen grunnlov og betydelig indre selvstendighet, men inngikk i en personalunion med Sverige fra november 1814 til 1905.

Grunnloven hadde blitt vedtatt 17. mai 1814. Denne dagen feires fortsatt som Norges nasjonaldag. I motsetning til mange andre land markeres dagen først og fremst med barnetog og sivile folkefester, snarere enn med militære parader.

Den 7. juni 1905 vedtok Stortinget å oppløse unionen med Sverige, og Norge ble igjen en fullt selvstendig stat.

Fra 1397 til 1905 levde Norge dermed i mer enn 500 år uten å være en fullt selvstendig stat. Til tross for dette overlevde det norske språket, den norske kulturen og den norske identiteten.

Disse historiske erfaringene viser at en nasjon kan bestå gjennom lange perioder med politisk underordning under andre stater. «Snille» okkupanter møter annen motstand enn undertrykkende okkupanter.

Norge under første verdenskrig

Norge erklærte seg nøytralt da første verdenskrig brøt ut i 1914.

Selv om landet ikke deltok militært, ble nøytraliteten utfordret fordi Norge hadde en stor handelsflåte. Mange norske skip seilte for de allierte, og tyske ubåter senket en rekke norske fartøyer. Omtrent 2 000 norske sjøfolk mistet livet.

Norge forble likevel formelt nøytralt gjennom hele krigen. Det er svært forståelig at nøytralitet ikke har blitt respektert, og Sverige har forlatt sin nøytralitet da Putin angrep Ukraina. Både Sverige og Finnland meldte seg inn i NATO.

Mellomkrigstiden

Etter første verdenskrig håpet mange at internasjonalt samarbeid kunne forhindre nye storkriger.

Norge ble medlem av Folkeforbundet, som senere ble en forløper for FN.

Samtidig ble deler av det norske forsvaret redusert fordi mange mente at risikoen for en ny storkrig var liten.

Norge og andre verdenskrig

Da krigen brøt ut i september 1939, erklærte Norge igjen nøytralitet.

Den 9. april 1940 ble landet invadert av Nazi-Tyskland. Historien viser dermed at nøytralitet alene ikke nødvendigvis beskytter et land mot invasjon.

Okkupasjon og motstand

Under den tyske okkupasjonen fra 1940 til 1945 opprettholdt Norge både motstandsbevegelser og sivile samfunnsinstitusjoner. Motstandsgrupper drev etterretning, informasjonsarbeid og sabotasje.

Den mest kjente sabotasjeaksjonen var trolig ødeleggelsen av tungtvannsproduksjonen på Rjukan, som kunne ha fått betydning for Tysklands arbeid med atomforskning.

Tyskland anså Norge som strategisk viktig. På det meste var omkring 300 000–400 000 tyske soldater stasjonert i Norge. Mange historikere anslår at tallet mot slutten av krigen var rundt 350 000. Disse styrkene kunne ikke brukes på andre fronter så lenge de var bundet opp i Norge.

Det er rimelig å si at «Gutta på skauen» og andre motstandsfolk skapte problemer for tyskerne og bidro til de alliertes krigsinnsats. Hovedårsaken til at så mange tyske soldater var bundet opp i Norge, var imidlertid Hitlers frykt for en britisk eller alliert invasjon av landet.

Sabotasjevirksomheten som norske motstandsgrupper sto for, ble møtt med represalier. I ettertid kan man spørre om enkelte aksjoner førte til større lidelser enn gevinster.

Under okkupasjonen var det imidlertid ikke aktuelt for den norske befolkningen å anvende atferdsanalytisk kunnskap i møtet med inntrengerne. Filosofien som ligger til grunn for en vitenskap om atferd, var ennå ikke tilstrekkelig utviklet, og Skinners atferdsvitenskap befant seg i sin spede begynnelse.

Den russiske forskeren Ivan Pavlov hadde studert sammenhenger mellom stimuli og responser, mens Skinner undersøkte sammenhenger mellom responser og de stimuliendringene som oppsto avhengig av responsene.

Hvem vil benekte at atferd kan selekteres av konsekvensene sine? Hvem vil benekte at en stimulus kan få endret funksjon når den presenteres i nær tidsmessig sammenheng med en annen stimulus som utløser en refleksreaksjon, altså en respondent?

Spørsmålet er hvordan denne vitenskapelige kunnskapen kan brukes til å endre krigskulturer. DEMIL har demilitarisering som mål og peker på atferdsteknologi som et viktig virkemiddel.

Frigjøring og rettsoppgjør

Den tyske okkupasjonen tok slutt da de tyske styrkene kapitulerte 8. mai 1945. Denne dagen markeres fortsatt som frigjøringsdagen i Norge.

Frigjøringen gjaldt imidlertid ikke alle på samme måte. Den norske eksilregjeringen i London vedtok i 1944 en provisorisk anordning som åpnet for bruk av dødsstraff etter krigen. Stortinget stadfestet senere ordningen.

I forbindelse med det norske rettsoppgjøret etter krigen ble 37 personer henrettet i perioden 1945–1948.

Dødsstraffen ble senere avskaffet i fredstid og deretter også i krigstid. DEMIL støtter avskaffelsen av dødsstraff i alle land.

Tyskland ble kulturelt forandret etter krigen. Tyskland begynte å samarbeide med Frankrike og andre europeiske land i EU. Det kan altså skje store kulturelle forandringer på svært kort tid. Der den nazistiske kulturen kollapset oppsto det en demokratisk kultur, men nazistiske og kommunistiske ideologier overlever fortsatt selv om de foreløpig opprettholdes av relativt få høyrøstede personer i NATO-landene.

Etiske og politiske refleksjoner

DEMIL registrerer at det fortsatt finnes begrensninger i adgangen til å oppfordre til desertering eller nektelse av militærtjeneste. Foreningen mener at dette må kunne diskuteres åpent i et demokratisk samfunn.

Det er fullt lovlig å mene at Norge bør avskaffe Forsvaret. DEMIL ønsker også en offentlig debatt om hvorvidt dagens begrensninger på oppfordringer til desertering er hensiktsmessige.

DEMIL står ikke for at ideologier kan «drepes» ved å drepe ideologene.

Historien viser at militære konflikter påfører mennesker, samfunn og kulturer enorme menneskelige, økonomiske og kulturelle kostnader.

Historien viser også at spørsmål om forsvar, okkupasjon, motstand, samarbeid og ikke-vold er komplekse temaer som fortsatt diskuteres blant historikere, statsvitere og fredsforskere.

Moderne våpensystemer er blitt stadig mer ødeleggende. Atomvåpen og andre masseødeleggelsesvåpen kan ikke av-oppfinnes, men samfunn over hele verden kan velge å avstå fra å bruke metoder som kan føre til sivilisasjonskollaps eller i verste fall true menneskehetens videre eksistens.

Krig rammer ikke bare soldater, men også sivile, naturmiljøet, økonomien og framtidige generasjoner.

DEMIL mener at menneskeheten i større grad bør investere i utdanning, forskning, helse, diplomati, internasjonalt samarbeid, konfliktforebygging og kulturell utvikling. Det er ikke mulig å avmilitarisere et land uten samtidig å etablere konfliktløsende institusjoner.

Avmilitarisering kunne vært et skolefag. Folk som har låst seg til opprustningsideologien, vil imidlertid kunne motarbeide selv en diskusjon av dette temaet. Alle som har gitt opp å tro at de kan forbedre verden, bistår egentlig opprustningsideologene.

Kong Haakon VIII avla sin ed 1. september 2026: ««Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i samsvar med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende.»

Det er et mindretall i Norge som tror på en allmektig og allvitende Gud. Snakker kongen sant? Den «allvitende» griper visst av og til inn som for et eksempel når mennesket har syndet, men millioner av mennesker har dødd i krig. Mange har derfor vanskelig for å tro på Gud, og særlig fordi det skjer avgudsdyrking over hele verden.

Hans oldefar kong Haakon VII rømte landet i forbindelse med okkupasjonen i 1940. Da kunne han ikke som landets øverste hærfører tvinges av nazistene til å godta okkupasjonen.

Militærvesenet vet hvor viktig det er å knytte seg til stimuli som utløser følelsesmessige respondenter som tjener dets interesser. Militærparader med soldater i skinnende uniformer og krigsskip i Oslofjorden inngår i Forsvarets strategi. Jetfly i formasjoner inngår i strategien.

Politikerne ble enige om ikke å diskutere politikk før kong Harald var begravd. Svært få har offentlig gitt uttrykk for misnøye med militariseringen av kongens begravelse. Prester, offiserer, soldater og politikere stiller seg opp side om side i sitt fineste skrud. De bunadskledde måtte riktignok ta av seg pynteknivene. Voldeligheten i samfunnet forsvinner ikke med flere soldater. Kanskje virkningen snarere er den motsatte?

Når DEMIL blir stor nok, vil organisasjonen kunne bruke lignende betingingsstrategier, men med bedre mål enn å få mennesker til å drepe eller bli drept for en dårlig sak. Å okkupere andre land er en dårlig sak, selv om også okkupantenes kultur vil bli påvirket av de okkupertes kultur. Alle kulturer er nemlig i stadig forandring, selv om kulturell evolusjon ikke er noen snakkis.

Norge har en særstilling i verdenssamfunnet gjennom utdelingen av Nobels fredspris. Hvert år deles fredsprisen ut i Oslo til personer eller organisasjoner som har bidratt til fred, internasjonalt samarbeid og konfliktløsning.

DEMIL mener at denne tradisjonen gir Norge en særlig mulighet til å gå foran som et eksempel for andre nasjoner.

Dersom Norge en gang i framtiden skulle velge å avvikle sitt militærvesen og satse fullt ut på fredelige former for konfliktforebygging og internasjonalt samarbeid, kan dette bidra til å styrke Norges rolle som fredsnasjon og inspirere andre land til å utforske lignende løsninger.

Samtidig erkjenner DEMIL at et slikt standpunkt vil møte betydelig motstand. Store økonomiske interesser knyttet til våpenproduksjon, militær virksomhet og sikkerhetspolitikk vil argumentere for fortsatt opprustning.

Politikere, interessegrupper og andre aktører kan også framheve betydningen av å kjempe for «Gud, konge, fedreland» eller andre idealer.

DEMIL ønsker å utfordre slike ideologier gjennom åpen debatt og kritisk refleksjon. Foreningen mener at foreldre bør stille seg spørsmålet om de ønsker at deres egne barn skal risikere å dø eller bli alvorlig skadet i krig for å forsvare slike slagord. At den enkelte person vil forsvare seg mot at de selv og deres familier blir angrepet krever ikke opprettholdelse av et statlig militært forsvar. Vi har politi som er ment å ta seg av voldsforbrytere.

DEMIL ønsker å bidra til en offentlig samtale om hvilke verdier som best ivaretar menneskers liv, frihet og framtid.

Flere land har valgt å avskaffe eller ikke opprette egne militære styrker. Antallet varierer etter hvordan man definerer militære styrker, kystvakt, væpnet politi og forsvarsavtaler.

Eksempler

Eksempler på land uten stående hær er Costa Rica, Panama, Island, Andorra, Liechtenstein, Monaco, Vatikanstaten, Samoa, Tuvalu, Kiribati, Nauru, Palau, Marshalløyene og Mikronesia.

Sikkerhetsløsninger

Disse landene benytter ulike sikkerhetsløsninger, blant annet diplomati, internasjonale avtaler, politi- og grensevakter og forsvarsavtaler med andre land.

Island har ikke en stående hær, men er medlem av NATO og baserer sin sikkerhet på allierte avtaler og sivile beredskapsordninger.

Costa Rica trekkes ofte fram som det mest kjente eksemplet. Landet avskaffet hæren i 1948, og forbudet mot en permanent hær ble grunnlovsfestet i 1949. Costa Rica har siden prioritert utdanning, helse og sivile institusjoner.

Det er få nordmenn som eier en betydelig del av Norges eiendommer og produksjonsmidler. Likevel er mange villige til å la unge mennesker forsvare vår frihet til å eie – eller ikke eie – med livet som innsats.

Slik sett er det eierne, og særlig politikerne, som har størst interesse av at unge mennesker skal være villige til å forsvare private og statlige eiendommer og produksjonsmidler.

Å eie et hus, ei hytte og et par biler er småtterier sammenlignet med det rikfolk, banker, forsikringsselskaper og staten eier. Militaristiske samfunn har aldri hatt problemer med å få unge folk til å satse liv og lemmer på å sloss for rikfolk og mektige selskaper. Det er jo aldri noen som snakker om at det ofte er andres pekuniære verdier man kjemper for.

En potensiell fiende kan ha oppdaget at en effektiv overtakelse av innflytelse i et annet land kan skje ved hjelp av positive virkemidler. Kina er for eksempel i ferd med å kjøpe seg inn i mange land. Kan kinesiske myndigheter og selskaper ha oppdaget hvor effektivt det er å bruke positive virkemidler for å skaffe seg makt og innflytelse? Kina har utviklet et relativt effektivt overvåkningssystem av sine egne innbyggere, og overvåkning tiltar også i Norge.

DEMIL vil fremme diskusjoner om spørsmål som få andre er opptatt av. Må vi sette livet på spill for å beholde tingene våre?

Det finnes metoder som ikke krever at vi risikerer livet for å beholde våre eiendeler og sikre våre familier og kjære venner. Det er disse metodene det må snakkes om.

Bruk av tegnøkonomi og atferdsavtaler kan regnes som juvelene innen anvendt atferdsanalyse. Medlemmene av Norsk atferdsanalytisk forening (NAFO), Børge Holden og Jonny Finstad, har vært redaktører for en bok som heter «Atferdsavtaler. Et hjelpemiddel for å velge hensiktsmessig atferd.» Boken har først og fremst blitt kjøpt av mennesker som jobber med «utviklingshemmede» og «autister», men den burde blitt lest av alle som jobber med mennesker.

Offiserer kan sammenliknes med barn som fikk stjerner og glansbilder på søndagsskolen. Offiserer samler på emblemer, distinksjoner, epåletter, ordner, medaljer, medaljebånd, avdelingsmerker, bransje- og våpenartsmerker, kvalifikasjonsmerker, tjenestemerker, navneskilt og nasjonalitetsmerker, bereter, luer og prangende hodeplagg, snorer og «aiguilletters» og «challenge coins».

DEMIL mener at samfunn kan utformes slik at samarbeid, toleranse og fredelig problemløsning blir mer sannsynlig.

Foreningen legger til grunn at kulturelle praksiser kan endres fordi menneskers atferd helt åpenbart påvirkes av de betingelsene som finnes. Den mest effektive måten å endre menneskegruppers atferd på skjer gjennom regelstyring. Forklaringer utgjøres av regler. Reglene kan være skriftlige eller gis som symboler som for eksempel trafikkskilt. Statens lover gjelder for de aller fleste av statens innbyggere. Regler kan styre en eller flere mennesker og er dermed svært anvendelige stimuli.

Forsterkningskontingenser består av foranledninger og konsekvenser, altså de betingelsene som atferd kontrolleres av. Regler er kontingensspesifiserende stimuli. Regler spesifiserer alltid enten hvilken atferd som ikke skal gjøres eller som skal gjøres. Når noen gjør det samme som en modell har gjort er regelen ufullstendig ved at den verken spesifiserer foranledning eller konsekvens for imitasjonen. Duplikasjoner av andres språklyder åpner veien for å kunne snakke uten at det er nødvendig å observere hvilke organer som frambringer modellens lyder, men både lydduplikasjoner og atferdsimitasjoner må forsterkes etter et eller annet forsterkningsskjema for å bli opprettholdt.

Det er utført veldig mye forskning på hvordan ulike forsterkningsskjemaer gir ulike mønstre av atferdsfrekvenser. Når forsterkere av målt atferd ikke lenger opprettholdes har mønstrene for ekstingsjonskurvene blitt avdekket. Problemet er at det er svært få som har satt seg inn i denne forskningen. Ferster og Skinners bok, Schedules of Reinforcement, er solgt i noen få eksemplarer i Norge. Det er de færreste av norske atferdsanalytikere som har lest boken.

En av DEMILS viktigste oppgaver er å bidra til at befolkningen kan lære å håndtere og eventuelt drive ut okkupanter på andre måter enn ved å gripe til krig. Organisert virksomhet kan best gjennomføres av mennesker som snakker samme språk og har elementære kunnskaper om hva som virker på atferd.

Okkupanter har aldri hatt en lett oppgave. Økt opplysningnivå i alle land har neppe gjort undertrykkende okkupasjon lettere. På individnivå har straff en undertrykkende funksjon, og praktiserende atferdsvitere er derfor opptatt av å bruke forsterkningsmetoder. Samtidig erkjennes det at farlig atferd må kunne avbrytes der den har vært uunngåelig. SΔ-symbolet signaliserer at en gitt respons ikke lenger vil bli forsterket. Dette fare-symbolet kan bli en diskriminativ stimulus (SD) for motstandsatferd.

I Russland er det særlig unge menn fra fattige familier og distrikter som blir sendt til fronten av Putin. Mange sønner fra velstående familier unngår å bli sendt.

Norge bidrar med store pengesummer, våpen og opplæring av ukrainske soldater.

Putin har gjentatte ganger truet med at Russland kan komme til å bruke atomvåpen. Denne trusselen må tas alvorlig. Selv om Putin skulle forsvinne, kan ideologien og den politiske praksisen han representerer, bli videreført av andre. Trusler kan som all annen atferd forandres, men trusler opprettholdes av sine konsekvenser. Mennesker lar seg true.

Kulturer lar seg forandre, men «naturlig» kulturell evolusjon kan ta veldig lang tid. Atferdsanalytikere er opptatt av at kulturelt betinget praksis kan skje veldig raskt når mekanismene for kulturell evolusjon forstås, men å forandre innarbeidet praksis er det største problemet som både DEMIL og andre fredsorganisasjoner står overfor.

I The Concept of Mind fra 1949 brukte Ryle begrepet kategorifeil mot René Descartes’ skille mellom kropp og sinn. Descartes behandlet sinnet som en usynlig kategori som eksisterer inne i kroppen og styrer den. Ryle kalte dette forestillingen om «spøkelset i maskinen».

En kategorifeil er derfor ikke bare en uriktig opplysning. Det er en feil ved selve måten spørsmålet eller forklaringen er konstruert på. Når psykiatriens sinnssykdomssymptomer er ramset opp kan ikke sinnssykdomskategorien ses på som noe i tillegg til de atferdsmessige responsene som kalles symptomer. Sinnssykdommer blir ikke sykdommer som inngår i den medisinske sykdomskategorien. Når atferd er blitt observert er det noen som spør hvor sinnet befinner seg. Dette kan sammenlignes med å spørre «Hvor ligger universitetet?» etter at samtlige universitetsbygninger allerede er blitt vist.

Dette ligger nær atferdsvitenskapelig kritikk av forklaringer som sier at «intelligensen», «viljen» eller «sinnet» inne i mennesket forårsaker atferden. Ryles filosofi og Skinners radikale behaviorisme er likevel ikke identiske: Ryle analyserte først og fremst begreper og språkbruk, mens Skinner undersøkte hvordan atferd selekteres og opprettholdes av atferdens omgivelsesmessige konsekvenser.

Skinners bok Verbal Behavior fra 1957 åpner med teksten «Mᴇɴ ᴀᴄᴛ upon the world, and change it, and are changed in turn by the consequences of their action». Det samme året publiserer Ferster og Skinner boken Schedules of Reinforcement som åpner slik: «Wʜᴇɴ ᴀɴ ᴏʀɢᴀɴɪꜱᴍ acts upon the environment in which it lives, it changes that environment in ways which often affect the organism itself.» Enten det er mennesket eller en organisme som handler har vi å gjøre med atferdskategorier. Det er ikke mennesket eller organisme som får frem handlingen. Når atferdsvitere sier «jeg gjør», betyr ikke det at det er et indre «jeg» som handler. Atferdsvitere tar avstand fra Sigmund Freuds «id, ego og superego» som indre fenomener i menneskets hjerne. Psyke og sinn er ikke kategorier som kommer i tillegg til menneskehjernen. Å påstå at atferd oppstår fra hjerne, psyke og sinn er feilforklaringer.

Vi har alltid å gjøre med atferdsprosesser som bruker hele kroppen. Atferd hos mennesker og andre organismer kontrolleres av forsterkningskontingenser. Retningen på kontrollrelasjonen går fra omgivelser til atferd. Verbal atferd etableres av lytteres forsterkere. Musikk er lyder som kan være svært effektive forsterkere.

DEMILs planleggere og designere må vite dette! Planleggere og designere må særlig rekrutteres fra atferdsanalytikere som ikke har gitt opp. Forskjellen på DEMILs planleggere og politikere er deres viten – altså deres atferdsrepertoarer.

Skinners utopiske samfunn Walden Two står beskrevet i hans bok med samme navn i 1948, altså rett etter at andre verdenskrig var over. Walden Two er et planlagt samfunn. Hele samfunnet baserer seg på den atferdsvitenskap som fantes rett etter andre verdenskrig.

Atferdsvitenskapens utvikling har skjedd samtidig med at også nevrofysiologien har blitt utviklet til å kunne redegjøre mer detaljert for hvordan atferd påvirker nerveceller, hjerneceller, sanseceller, muskelceller og andre celler i kroppen.

DEMILs første planlegger og designer forsto allerede for over 50 år siden at atferd forandret både kroppens indre og ytre omgivelser. Han var også med på å starte NAFO i 1973 hvor han som et såkalt B-medlem ble styrets kasserer. Han gjorde seg til medlem nr. 1. Han har også gjort seg selv til medlem nr. 1 i DEMIL. Å kunne avdekke forsterkningskontingensene for atferd som har forekommet i over 80 år lar seg ikke gjøre, men å kunne fortelle at atferd kontrolleres av forsterkningskontingenser kan og må gjøres.

En tredje verdenskrig vil sannsynligvis komme med mindre militarismen tar slutt. Ordet «sannsynligvis» bør kanskje byttes ut med «helt sikkert».

Skinner var ingen pasifist under siste verdenskrig. Han gikk faktisk inn for å ødelegge japanske krigsskip og ubåter ved å trene duer til å være piloter i et våpen som ble kalt Pelican. Som designer lagde han simulatorer som kunne brukes til å trene tre og tre duer til å styre simulerte glideflyaktige raketter. Rakettene skulle styres mot fiendens marinefartøy og unngå å treffe egne fartøy.

Japan brukte kamikaze-soldater til å styre fly som med sin bombelast kunne styrte i amerikanske fartøy. Soldatene var blitt betinget til å drepe seg selv for solgud, keiser og fedreland.

Skinners prosjekt «Pigeons in a Pelican» var nær på å bli realisert, men USA valgte heller å få avsluttet krigen ved å bruke to ulike fisjonsbomber i august 1945.

Skinner fortalte historien om sitt krigsprosjekt i artikkelen «Pigeons in a Pelican» fra 1960. Pelican betyr pelikan, altså fuglen pelikan, men Pelican var navnet på de amerikanske glideflyene som duene skulle styre. Tittelen på Skinners artikkel «Pigeons in a Pelican» er et humoristisk ordspill: «Pigeoner i en pelikan» – duer plassert inne i våpenet Pelican.

Pelican-raketten skulle styres av et optisk system i nesepartiet. Ved å projisere et bilde av landskapet og målet på en liten skjerm foran duen, kunne duen styre raketten til å treffe det synlige målet. Duer var gjennom operant betinging blitt opplært til å hakke på bildet av målet, for eksempel et fiendtlig skip.

Når målet beveget seg bort fra midten av skjermen, fulgte duen etter med nebbet. Hakkingen påvirket et mekanisk eller pneumatisk styresystem, som skulle korrigere rakettens kurs slik at målet igjen kom midt på skjermen.

I en av modellene satt det tre duer i hvert sitt kammer. De fungerte som et biologisk flertallssystem: Dersom minst to duer hakket mot det samme målet, skulle gasstyresystemet som besto av luft følge denne retningen.

Prosjektet var en praktisk demonstrasjon av effektiv atferdsteknologi. Skinner brukte blant annet:

• matdeprivasjon som en forsterkerendrende operasjon
• positiv forsterkning i form av mat
• shaping – forsterkning av stadig bedre tilnærminger til den ønskede prestasjonen
• diskriminasjonstrening, slik at duene lærte å hakke på bestemte mål
• trening under forstyrrende forhold, blant annet støy, bevegelser og trykkforandringer

Duene viste seg å hakke raskt og presist og fortsatte å følge målet selv under forhold som skulle etterligne en flygning. Ifølge Skinner var problemet ikke duenes prestasjoner, men at militære beslutningstakere hadde vanskelig for å ta ideen alvorlig.

I 1943 fikk General Mills en kontrakt på 25 000 dollar for å arbeide videre med systemet. Prosjektet ble avsluttet i 1944 fordi militæret ønsket å prioritere andre styringsteknologier.

I 1948 tok den amerikanske marinens forskningslaboratorium opp ideen igjen under navnet Project ORCON. OR sto for organic. CON sto for control. Forsøkene fortsatte fram til 1953. Da var elektroniske styresystemer blitt så pålitelige at marinen ikke lenger så noen grunn til å bruke levende duer.

Systemet ble aldri brukt i krig.

I artikkelen fra 1960 kalte Skinner prosjektet en idé som var blitt betraktet som «sprø», men som senere hadde oppnådd en viss respektabilitet. Han brukte historien til å vise hvor vanskelig det kan være å få mennesker til å akseptere en teknologi når den bryter sterkt med etablerte forestillinger.

Prosjektet viser at atferdsteknologi i seg selv ikke bestemmer hvilke mål den skal tjene. Den samme kunnskapen kan brukes til undervisning og hjelp eller til å styre et militært rakettliknende glidefly. Spørsmålet er derfor ikke bare om teknologien virker, men hvilke kulturelle praksiser og mål den settes inn for å fremme.

DEMIL ønsker å undersøke og utvikle alternativer til tradisjonell militær tenkning og militærforherligelse.

Eksempler kan være diplomati, internasjonalt samarbeid, ikke-voldelig motstand, sivil beredskap, konfliktmegling, økonomisk samarbeid, kulturell utveksling og forskning på fredelige konfliktløsninger.

Dersom menneskeheten overlever sine våpenkappløp, vil framtidens mennesker ganske sikkert være opptatt av de samme spørsmålene som DEMIL i dag er opptatt av. Spørsmålet er hvorfor vi venter med å gjøre opplagt nødvendige endringer. Vi trenger ikke å vite alt om hva som kontrollerer atferd, men vi bør vite at atferd bestemmes av betingelser vi kan gjøre noe med.

Selv om tidligere fredsbevegelser ikke har klart å få mennesker til å forstå at militarisme og opprustning må ta slutt, har det vitenskapelige grunnlaget for DEMIL blitt styrket. Vi vet i dag at det finnes ledere som er et tastrykk fra å kunne starte en tredje og siste verdenskrig.

Den viktigste kampen mot demilitarisering skjedde mange år før Skinners atferdsvitenskap og radikale behaviorisme begynte å gjøre seg gjeldende. Joint Peace Council publiserte et manifest i 1930, altså flere år før Skinners atferdsvitenskap, hvor noen av verdens ledende kulturpersonligheter ville fjerne verneplikten: Upton Sinclair, Jane Adams (Amerika), Roman Rolland (Frankrike), T. Z. Koo (Kina), Ove Olden (Norge), Biskopen av Birmingham, Bertrand Russell (England), Sigmund Freud (Østerike), Selma Lagerlöf (Sverige), Rabindranath Tagore (India), Albert Einstein, Thomas Mann (Tyskland), Toyohiko Kagawa (Japan), Arivid Järnfelt (Finland) og Ameen Rihania (Arabia). Deres slagord var: «Bort med militarismen, Bort med verneplikten, Oppdra ungdommen til menneskelighet og Til fred.»

Pasifisme er et standpunkt som innebærer motstand mot krig og bruk av vold som middel til å løse konflikter. Ordet kommer fra latin pax – «fred» – og facere– «å gjøre». Pasifisme er et etterstrebelsesverdig ideal, men pasifisme er ikke helt det samme som demilitarisering. En person kan arbeide for kraftig nedrustning og for at fredelige praksiser skal utkonkurrere krig, uten å mene at vold aldri kan forsvares. Det er derfor fullt mulig å være antimilitarist uten å være absolutt pasifist. I en virkelig verden kan det være nødvendig å stoppe vold med motvold, men det nødvendiggjør ikke at ledere gis kontroll over et militærvesen som kan utslette oss alle.

Barns skjermbruk har fått et ufortjent dårlig rykte. Det skyldes blant annet at lærere ikke har visst hvordan nettbrett, mobiltelefoner, TV-er og andre digitale enheter kan brukes som undervisningsmaskiner. Undervisningsmaskiner kan for eksempel programmeres til å lære barn å skrive for hånd.

Å kunne skrive for hånd kan gjøres der datamaskiner ikke er tilgjengelige, men hvem vil skrive for hånd når selv mobilen kan opereres med stemmen?

Undervisningsmaskiner og registreringsapparater muliggjør at vi mennesker kan lære finmotorikk til vårt beste nivå som innen atferdsvitenskap kalles et asymptotisk nivå. Musikk, tegninger, skulpturer og andre kunstprodukter kan utformes via undervisningsteknologi. DEMIL-bildet på første side ble først utformet ved å instruere ChatGPT om å lage et flagg som O (12) skulle holde i sammen med ei jente. Krigsinvalidene kom senere til med sine DEMIL-flagg.

Skinners definisjon av en undervisningsmaskin lyder: «A teaching machine is simply any device which arranges contingencies of reinforcement» (Skinner, 1968, s. 65). Undervisningsmaskiner med kunstig intelligensprogrammer er en større og mer skremmende revolusjon enn internett. Problemet er at KI-maskiner kan misbrukes av mennesker og hærførere som har lært å stå for dårlige mål.

Lærere har manglende kunnskaper om undervisningsmaskiner, programmert opplæring, registreringsteknologi og grafing av data. Skinners kumulative registreringsmaskin grafet responsfrekvenser og innledet dermed atferdsvitenskap. Til tross for læreres uvitenhet om atferdsvitenskap må DEMIL satse på lærerstanden, ettersom det er barnehagelærere og lærere som står for den systematiske opplæringen av barn. Da røykeloven ble innført forsto mange voksne at nye generasjoner ikke burde overta voksnes røykevaner. Barn bør ikke overta voksnes krigsvaner. Moderne lærere kan i dag sette seg inn i atferdsanalyse og undervisningsteknologi.

Skolen har alltid vært en arena der elever har måttet studere, det vil si tilegne seg ferdigheter som den enkelte kulturen har betraktet som viktige. Å lese, skrive for hånd, regne og snakke regnes som viktige ferdigheter i nesten alle kulturer. Barn må lære å studere og sette seg inn i det som kulturelt sett anses som viktig. De blir ikke lært opp til å drepe hverandre, men som unge voksne kan de likevel bli satt til nettopp dette gjennom militærtjenesten.

Det latinske uttrykket «manum ferulae subducere» ble brukt om å gå på skole eller studere. Bokstavelig betyr det omtrent «å trekke hånden unna stokken». Uttrykket viser hvor nært undervisning og fysisk avstraffelse tidligere var forbundet. Lærerens pekestokk kunne, i likhet med riset og spanskrøret, brukes til å slå barn som ikke lærte de ferdighetene de voksne betraktet som viktige. En kulepenn med rødt blekk kan også brukes til å straffe elever, men denne subtile straffen oppsto ikke som en umiddelbar konsekvens av å skrive feil. Straffen oppsto derfor i sammenheng med annen atferd enn å skrive feil. Rundt om i verden henger det fortsatt et redskap ved tavlen som kan brukes til å slå barn. Nåde den som ikke følger med på læreres gammeldagse tavleundervisning.

Korporlig avstraffelse er blitt forbudt i samfunn som betrakter seg som siviliserte, og det er det gode grunner til. Aversiv kontroll, eller det som kan kalles negativ styring, har en rekke kjente, negative bivirkninger. Innenfor anvendt atferdsanalyse har Skinners avstandtaking fra negativ, straffende og aversiv kontroll fått gjennomslag. Effektene av latterliggjøring, hånlige bemerkninger og verbal mobbing som kalles psykisk straff kan være verre enn fysisk straff.

Motstandere av anvendt atferdsanalyse har ikke fått med seg at Skinner i kapitlet «Why Teachers Fail» i boken The Technology of Teaching tar avstand fra lærernes bruk av negative og straffende undervisningsmetoder. Han argumenterer for bruk av positiv forsterkning i skolen. Med økt bruk av undervisningsmaskiner og kunstig intelligens kan lærere få økt veilederfunksjon. Maskinene kan måle at hver enkelt elev slår sitt mål om å bli bedre og bedre, inntil økt bedring vil koste for mye trening.

Alle som er opptatt av å barn, bør lese Skinners bok, men lær barna å bruke skjermene på fornuftige måter!

Det viktigste bidraget til anvendt atferdsanalyse, altså atferdsteknologi, er Ogden R. Lindsleys presisjonsundervisning (PU). At lærere ikke har lært at elevenes prestasjoner kan måles svært nøyaktig, er kanskje en av de største skandalene i norsk lærerutdanning. Vi må slutte å evaluere elevers og studenters prestasjoner ved hjelp av gammeldagse eksamensformer.

Militærvesenet har alltid ligget i front når det gjelder å lære opp soldater til å drepe. Det er lett å flire av militær eksersis, men vektleggingen av å utføre handlinger med stor nøyaktighet og god flyt kunne nærmest vært hentet direkte fra Lindsleys presisjonsundervisning.

Krig rammer uskyldige barn!

Barn er DEMILs viktigste medlemmer selv om foreldrene, deres besteforeldre og «besteoldeforeldre» hevder at demilitarisering er et umulig prosjekt. Det blir ingen morgendag for barn da voksne gærninger bare er ett tastetrykk fra å starte en tredje og alt-ødeleggende verdenskrig. La oss finne ut hvilke voksne som vil kjempe for barns framtid som neppe vil kunne sikres av økt opprustning. Å støtte DEMIL er gratis og bare noen få tastetrykk unna.

Barn og voksne må lære å konkurrere med seg selv. Målet må være å slå sine egne rekorder. Derfor er det nødvendig at alle lærer å måle frekvensen av definert atferd per tidsenhet. Timeren (nedtellingsuret) blir da et viktig måleinstrument.

All operant atferd kan måles ved å registrere hvor mange ganger en definert respons forekommer per tidsenhet. Flyt kan måles som hvor mange ganger noe kan gjøres i jevn og rask takt. Utholdenhet kan måles ved hjelp av en stoppeklokke.

I dagens samfunn lærer ungdom i stor grad å konkurrere om å bli bedre enn andre. Innen journalistikken har fokuset på hvem som er best, tatt overhånd. Dyrkingen av toppidrettsutøvere gir de fleste av oss idealer som er nærmest uoppnåelige.

Gleden ved å konkurrere med jevnbyrdige kan oppstå når både vinner og taper oppnår sine forsterkere. I sin mest ytterliggående form innebærer konkurransetenkningen at taperne skal dø, mens vinnerne skal overleve. Denne «vinn eller forsvinn»-ideologien er farlig.

Har lærere, journalister og politikere hørt om SAFMEDS-kort? Vet de at slike kort også kan vises på skjermer? Vet lærere at atferd kan måles som frekvens? Vet de at hver elev har sitt eget toppnivå, et asymptotisk nivå, og at overlæring derfor ikke er nødvendig? Det må sjekkes at nivået holdes oppe etter en måned og ett år.

SAFMEDS-kort er Lindsleys videreutvikling av vanlige «flash cards», laget for å bygge flyt (fluency), ikke bare riktige svar. Lindsley begynte å bruke slike kort med studenter på 1970-tallet; i 1978 brukte han SAFMEDS i alle sine universitetskurs. I Norge kalles SAFMEDS-kortene ofte for lynkort av atferdsviter Arild Walter Gladmann Karlsen. Testdataene grafes i et standard endringsskjema (SES) som på engelsk heter Standard Celeration Chart (SCC). I dette skjemaet som er semilogaritmisk kan det plottes inn data som forekommer fra 1 gang per minutt oppover og nedover. Atferd som forekommer bare en gang om dagen vises like nøyaktig som atferd som forekommer seksti ganger per minutt.

SAFMEDS står for:

• S – Say: Si svaret høyt.
• A – All: Test deg på hele kortstokken på 60 kort hvor det er tre like av hvert kort.
• F – Fast: Svar så raskt og korrekt som mulig.
• M – Minute: Tell riktige og feil svar, vanligvis i ett minutt.
• E – Every: Hver.
• D – Day: Dag.
• S – Shuffled: Stokk kortene.

Lærere må samarbeide med foreldrene, slik at elevene kan kjøpe superbelønninger med sedler som lærerne formidler når elevene slår sine egne rekorder. Sedlene kan være utformet som felt der puslespillbrikker settes på plass. Teksten «JULEGAVE FRA PAPPA!» består for eksempel av 16 bokstaver, to mellomrom og ett utropstegn.

Elevene kan dermed bli opptatt av å tjene bokstaver som etter hvert kan settes sammen til navn på aktiviteter de liker. Foreldrene må lære å formidle effektive forsterkere til barna når de har slått sine egne rekorder på skolen.

Undervisningskulturen kan endres av atferdsvitere som vet at atferd selekteres av sine konsekvenser.

Kulturer som kaller seg siviliserte er ikke lenger opptatt av å krige, men å forsvare seg. Å forsvare seg mot angrep på individnivå krever at det barnet som blir angrepet kan effektivt ta igjen eller komme seg unna angriperen. Krigen mellom Russland og Ukraina er et eksempel på at et «overmektig» Russland angriper en stat som i utgangspunktet syntes å være «undermektig». Denne krigen har utviklet seg til å bli en terrorbalanse hvor det daglig drepes mennesker på begge sider i en krig som kan bli svært langvarig. Det er kanskje i slike fastlåste konflikter at både russere og ukrainere har mye å tjene på at flere og flere, på begge sider, blir opptatt av demilitarisering og forhandlingsløsninger.

Send dette notatet eller deler av det til andre. Send det til nasjoner i krig. Ikke la landegrenser hindre deg i å opplyse andre om nødvendigheten av demilitarisering.

Journalister lærer neppe noe om atferdsvitenskap i sin utdanning, men de kan lære av intervjuer som de gjør. Det finnes også forskning som de kan sette seg inn i. Journalister og andre influensere kan gjøres opptatt av atferdsanalyse og radikal behaviorisme. De kan gjøres opptatt av den demilitarisering som atferdsvitere står for.

DEMIL bygger på en naturvitenskapelig forståelse av menneskelig atferd.

Foreningen legger til grunn at biologi, med evolusjonsteorien som fundament, sammen med antropologi og atferdsvitenskap, kan forstås som seleksjonsvitenskaper innenfor naturvitenskapen.

Samfunn kan utformes slik at samarbeid, toleranse og fredelig problemløsning blir mer sannsynlig. Kulturelle praksiser kan endres fordi menneskers atferd påvirkes av de forsterkningskontingensene som etableres eller oppstår.

Atferdsvitenskap får stadig flere tilhengere, også blant mennesker som tidligere har basert sin analyse av mennesket på forestillingen om en fri vilje, forståelse, intelligens og andre påståtte indrefenomener.

Eksperter på datateknologi tillegger normalt ikke Karel Čapeks roboter, altså arbeidsmaskiner, eller andre kunstige systemer fri vilje. Noen mener likevel at kunstig intelligens en dag kan utvikle egenskaper som minner om det som tradisjonelt er blitt omtalt som intelligens og fri vilje. Maskiner som styres av sin egen frie vilje høres skummelt ut, men maskiner kan i dag programmeres til å finne alternative løsninger i gitte situasjoner. En indre mystisk intelligens oppstår ikke av programmering.

Det er imidlertid viktig å være klar over at forestillingen om en indre fri vilje og andre ikke sansbare fenomener oppsto i en førvitenskapelig tid. Freuds indre ego, id og superego ble diktet opp i en førvitenskapelig periode.

DEMILs enkle definisjon av vitenskap er:

Målbare fenomener som ses i relasjon til hverandre.

Innen radikal atferdsanalyse forstås altså menneskers atferd som et resultat av biologiske, miljømessige og kulturelle påvirkninger.

DEMIL bygger derfor på B. F. Skinners deterministiske analyse og hans radikale behaviorisme, som utgjør et sentralt filosofisk grunnlag for moderne atferdsvitenskap. Determinisme er ikke det samme som fatalisme, altså skjebnebestemthet. Determinisme er en forutsetning for vitenskap.

Ifølge den darwinistiske biologen Richard Dawkins har genene som ble kombinert ved befruktningen, bygget en kropp som gjør det mulig for dem å bli videreført. Organismer kan derfor beskrives som kjøretøy eller oppbevaringssteder (loki/lokaler) for sine gener. Det er imidlertid feil å hevde at genene styrer atferden. Atferd styres av stimuli, men Skinners atferdsanalyse står ikke for S-R psykologi. Kritikere som hevder det, vet ikke funksjonen til diskriminative stimuli (SD) og delta-stimuli (SΔ). Skinner står for en R-S psykologi der responsers diskriminative foranledninger får «kraft» fra atferdens konsekvenser, men også konsekvensene av pavlovianske refleksprosesser kan forsterke ledsagende operant atferd. Et eksempel på det er de stimuli som oppstår av de krampereaksjonene som inngår i orgasme.

Innen radikal atferdsanalyse er det imidlertid verken genene eller hjernen som direkte kontrollerer pågående atferd. Atferden forstås som styrt av de stimuli individets sanseceller er i kontakt med, og av organismens tidligere forsterkningshistorie og artens overlevelseshistorie. Hvilke stimuli som allerede virker på fosterets atferd, kan forklares av evolusjonsteorien. Såkalt medfødt atferd hos mennesket kan ha en evolusjonær historie, men dets atferd startet allerede fra befruktningsøyeblikket. Der operant atferd foregår vil den alltid ledsages av stimulusutløst respondent respons.

Regler og forklaringer kan fungere som kontingensspesifiserende stimuli for mennesker med språk. Dette skiller oss fra andre dyrearter. Regler kan styre både enkeltpersoners og gruppers atferd. Et eksempel er samspillet mellom syklister og fotgjengere: Syklister må kunne passere fotgjengere som går på begge sider av veien. Det er mulig å be hver enkelt om å gå på venstre side, men ansvarlige myndigheter bør på forhånd lære alle hvilke regler som reduserer risikoen for påkjørsler bakfra. Fotgjengere må også være oppmerksomme og klare til å komme seg unna ved fare.

Regelstyrt atferd kan bli mindre sensitiv for de direkte konsekvensene som oppstår avhengig av atferden. Enkelte ideologiske og religiøse regler synes å være svært vanskelige å utkonkurrere med rasjonelle forklaringer. Mange atferdsvitere som er opptatt av å etablere atferd ved å gi forklaringer understreker prefikset for i ordet forklaring. Forklaringer som gis avhengig av atferd, altså som presenteres etterpå, har en helt annen funksjon enn når de gis på forhånd.

DEMIL legger til grunn at straff ikke fjerner atferd. Straffens viktigste funksjon er å undertrykke den atferden som straffes, slik at annen atferd kan forekomme, bli forsterket, altså bli selektert, og etter hvert kunne utkonkurrere den tidligere atferden.

Målet er å bidra til kulturelle og atferdsmessige endringer som på sikt kan redusere behovet for militære styrker og kulturelt betingede hevnreaksjoner.

Forestillingen om at flere våpen og mer forskning nødvendigvis skaper mer fred, kan vanskelig sies å være bekreftet av historiske erfaringer, men menneskeheten befinner seg på et vanskelig punkt når flere nasjoner har ledere som faktisk er i stand til å starte altutslettende kriger ved hjelp av vitenskap.

Sovjetunionen deltok i frigjøringen av Norge under andre verdenskrig. Like fullt har samtlige stortingspartier advart mot at Norge kan bli et framtidig mål for Russland. Russisk propaganda sier at NATO er opptatt av å omringe Russland, og til syvende og sist være opptatt av å bekjempe Russland.

Politikerne kan ha bidratt til å gjøre dette til en selvoppfyllende profeti. Russland kommer kanskje ikke til å okkupere Norge, men Putin kan når som helst angripe og ødelegge norske oljeinstallasjoner. Et slikt angrep vil få svært alvorlige konsekvenser. Det foregår en cyberkrig allerede.

Trump truer med å ta Grønland. Hva vil Putin i så fall gjøre med Svalbard?

Alle ungdomspartiene, med unntak av Rød Ungdom (RU), støtter Norges våpenbidrag til Ukraina. Da RU tidlig i krigen tok til orde for en framforhandlet løsning, ble organisasjonen beskyldt for å være putinistisk. Nå er det stadig flere som mener at krigen må avsluttes gjennom forhandlinger.

Rød Ungdom er en interessant ungdomsorganisasjon, blant annet fordi den kritiserer moderpartiet Rødt for å svikte unge mennesker ved å godta at de skal kunne ofre livet for NATO – en organisasjon som enkelte medlemmer betegner som en terrororganisasjon.

Rød Ungdom (RU) har en streng ruspolitikk. Medlemmene skal ikke drikke alkohol på organisasjonens arrangementer, og de skal heller ikke bruke hasj eller andre narkotiske stoffer. Andre ungdomsorganisasjoner bør kanskje ta etter noen av idealene til RU?

DEMIL er den eneste fredsforeningen som baserer virksomheten sin på atferdsvitenskapelig kunnskap. Den er derfor svært forskjellig fra andre fredsforeninger. Andre fredsforeninger bør også sette seg inn i atferdsvitenskap.

Blant de mest alvorlige mytene er forestillingene om at atferd springer ut av et sinn eller en psyke, at hjernen skaper atferd, at atferd skyldes indre ikke-observerbare egenskaper, og at genene direkte frambringer den atferden vi observerer hos organismer. Det finnes ikke vitenskapelig belegg for å hevde at bestemte former for atferd i seg selv er symptomer på sykdommer i et sinn eller en psyke. Det er feil å forklare krigføring med at lederne drives av en form for indre galskap. Det er feil å forklare uønsket atferd som å skyldes en indre ondskap. Det er også feil å forklare ønsket atferd som å skyldes en slags indre godhet.

Forestillinger om sykdommer i menneskesinnet og psykiske årsaker til atferd opprettholdes blant annet av psykologer, psykiatere, medisinsk skolerte fagpersoner og pedagoger. Journalister bidrar til å spre dem videre. En del av DEMILs virksomhet vil derfor være å utfordre disse forestillingene, som også ligger til grunn for påstander om at krig, vold og ødeleggelse skyldes «menneskets natur». Det er til og med feil å snakke om medfødt atferd. Snakk heller om hvilke ubetingede stimuli som kan utløse atferd, og snakk om stimuli som kan kalles ubetingede forsterkere.

Endetidsvarsler forekommer i flere religioner, men de fleste troende er selvfølgelig ikke fanatikere. I religiøse ekstremistmiljøer kan forestillinger om en nært forestående dommedag derimot få en sentral plass. Eksempler:

• Harold Camping og tilhengerne hans hevdet at dommens dag skulle komme 21. mai 2011, og senere at verden skulle ende 21. oktober samme år. Noen tilhengere brukte store deler av sparepengene sine på å spre advarselen.

• Branch Davidians i Waco tolket Bibelens Johannes’ åpenbaring som en beskrivelse av hendelser som snart skulle inntreffe. Lederen David Koresh framstilte seg som en person med en avgjørende rolle i endetiden, og gruppen tolket konflikten med myndighetene i lys av disse profetiene.

• Aum Shinrikyo i Japan blandet buddhistiske, hinduistiske og kristne forestillinger og forkynte at en ødeleggende apokalypse var nær. Lederen Shoko Asahara hevdet at bare de sanne tilhengerne ville overleve. Gruppen gjennomførte sarinangrepet på T-banen i Tokyo i 1995.

• IS, også kalt ISIS, brukte islamske endetidsfortellinger aktivt i propagandaen. Gruppen oppkalte tidsskriftet sitt etter den syriske byen Dabiq, som i en profetisk tradisjon ble framstilt som stedet for et avgjørende slag før endetiden. Krigen i Syria ble dermed presentert som en del av et kosmisk sluttoppgjør.

• I enkelte ytterliggående kristne miljøer blir kriger, jordskjelv, epidemier, naturkatastrofer, moralske samfunnsendringer, moderne teknologi og hendelser i Israel tolket som «tegn» på at Jesus snart skal komme tilbake. Slike varsler kan stadig omtolkes når den forventede endetiden uteblir.

Et fellestrekk er at vanlige og dramatiske hendelser gis en religiøs funksjon: De blir ikke bare oppfattet som kriger, sykdommer eller naturkatastrofer, men som varsler om et guddommelig sluttoppgjør. Når profetiene ikke slår til, flyttes datoen, eller det hevdes at menneskenes bønn, omvendelse eller andre handlinger har utsatt katastrofen.

DEMIL bør utfordre ekstreme religiøse miljøer som fremmer forestillinger som brukes til å rettferdiggjøre drap på mennesker som tegner eller karikerer Muhammed. Ingen religiøs krenkelse gir noen rett til å drepe, og ingen kan legitimere drap ved å hevde at det utføres i Allahs eller en annen guds navn. Det er også et problem at altfor mange som ikke selv er fanatikere, unnlater å ta tydelig avstand fra religiøs fanatisme.

DEMIL vil bekjempe religiøse forestillinger som brukes til å forsvare halshugging, steining, tungeutskjæring, blinding, barneekteskap, slaveri, seksuelt slaveri, slavehandel, voldtekt, tvangskonvertering, mishandling av barn, kvinner og dyr, drap, terrorisme, tortur, kjønnslemlestelse og trusler om evig pine. DEMIL vil også motarbeide religiøst begrunnede lovsystemer som krenker grunnleggende menneskerettigheter.

Handlinger og metoder som benyttes i krigføring under ledelse av statsledere som Vladimir Putin, Donald Trump, Benjamin Netanyahu og Volodymyr Zelenskyj, er ulovlige dersom de strider mot krigens folkerett. Mulige brudd må undersøkes konkret og dokumenteres. I praksis er det imidlertid vanskelig å stille mektige statsledere til ansvar for slike brudd. FN har ikke tilstrekkelig makt til å håndheve folkeretten og menneskerettighetene. Mektige statsledere kan derfor begå krigsforbrytelser i full offentlighet uten å bli stilt til ansvar.

Religiøse miljøer har i svært mange tilfeller bidratt til å legitimere krigføring. Under andre verdenskrig bar tyske soldaters beltespenner innskriften «Gott mit uns» («Gud med oss»). Amerikanske dollarsedler bærer mottoet «In God We Trust» («Vi stoler på Gud»). Mange ukrainske og russiske soldater tror på den samme guden, og på begge sider finnes det soldater som ber Gud om seier. Korrupsjon preger begge kulturene. Ukrainere og russere forstår hverandres språk. At to så vidt like kulturer får undersåtter til å drepe hverandre er kanskje ikke så rart. Ledere får jo ofte andre til å drepe for seg. Norge deltar i en krig uten at våre politikere erkjenner at Norge er i krig. Mange nordmenn nyter illusjonen om å være en fredsnasjon.

DEMIL er ikke religionsfiendtlig, men vil utfordre misbruk av religion til å legitimere vold, krig, terrorisme og undertrykkelse. Retten til tros- og ytringsfrihet må vernes. Vitenskapen kan ikke gi svar på alle spørsmål, men religiøse påstander må, på samme måte som andre påstander, kunne undersøkes og utfordres ved hjelp av vitenskap og logikk.

Ja, hvis de går inn for demilitarisering og oppbygging av konfliktløsende organer, men det stilles spørsmål ved feltprestenes funksjon.

Selv om O bare er 12 år stiller hen som nestleder. Barn i alle aldre kan melde seg inn i DEMIL uten å måtte få tillatelse fra sine foreldre. O vil få opplæring og gradvis ta på seg større ansvar. Når han blir eldre, kan han stille til valg som å bli ansatt som planlegger eller påta seg andre verv på lik linje med øvrige medlemmer, dersom vedtektene og gjeldende regler åpner for det. DEMIL skal ideelt sett med tiden ikke ledes av et enkeltmenneske, men planleggeres og designeres funksjon må opprettholdes.

Barn og unge må få en reell og viktig plass i DEMIL. Som grasrotbevegelse skal foreningen være særlig opptatt av barns framtid og den verdenen kommende generasjoner skal vokse opp i. Barn må lære å gjøre verdianalyser, og atferdsvitenskap er den eneste naturvitenskap som kan kalle seg verdivitenskap ved at den analyserer verdier på et individuelt atferdsnivå, kulturnivå og artsnivå.

Barn bør ikke bare omtales som mennesker de voksne arbeider på vegne av. De bør også få mulighet til å uttrykke egne synspunkter og delta i aktiviteter som er tilpasset deres alder, interesser og forutsetninger. Begrepet interesser kan erstattes med forsterkningsbegrepene positiv og negativ forsterkning. Samtidig må de voksne medlemmene sørge for nødvendig trygghet, støtte og ansvarlig oppfølging. Den norske barnehagebruken nærmer seg Walden Two´s ideal om at mange voksne skal ha ansvar for at barn skal ha det bra og få effektiv opplæring. En aldrende befolkning åpner for å ansette gamle mennesker. I menneskehetens tidlige fase hadde besteforeldregenerasjonen viktige roller i barnepass og opplæring.

Mange begrunner opprustning og krigsforberedelser med at de ønsker å kunne forsvare seg selv og andre kjære mot å bli drept av kriminelle. Det må understrekes at DEMIL også er en fredsorganisasjon for mennesker som nesten vil gjøre hva som helst for å beskytte seg selv og sine kjære i en akutt faresituasjon! Det er likevel ikke nødvendigvis en god begrunnelse for å møte et militært angrep med væpnet motstand, selv om angriperen på forhånd har forpliktet seg til ikke å angripe Norge. Avtaler kan brytes, men ingen nordmenn tror at andre naboland enn Russland vil angripe Norge.

Ingen vet i dag nøyaktig hvilke betingelser som skal til for å få uniformerte soldater til å invadere og okkupere et annet land. Det vi vet, er at vold lett kan frambringe mer vold når de angrepne ikke kjenner til eller har tilgang til andre, og kanskje bedre, måter å yte motstand på.

Gigantfirmaene som utgjør plattformer for sosiale medier, arrangerer regler og forsterkningskontingenser for nesten alle. Det var utviklingen av internett som ga gigantene adgang til nesten hele menneskeheten. Nå har de også fått tilgang til kunstig intelligensprogrammer. Vet Google og KI-administratorer hva som virker på oss? Svaret er ja. Gigantfirmaene har data på hva som virker på vår atferd. De trenger ikke å sette seg inn i atferdsvitenskap for å få data på hva som virker. Det er de som påvirkes som må sette seg inn i hva de faktisk påvirkes av, og det vi alle påvirkes av er de stimuliene som oppstår i atferdens kroppslige omgivelse, og i den kroppen hvor atferdsstrømmen løper. Atferdens kroppslige omgivelse påvirker vår atferd som private stimuli. Det folkelige navnet på private stimuli kalles følelser, men det som virker på våre følelser er ikke bare ytre stimuli. Det er vår egen atferd som også påvirker kroppens sanseceller. Vi har milliarder av sanseceller inni kroppen som vi sjelden tenker over eksistensen av. Uten sansning opphører atferden.

Alle institusjoner som overlever over tid, har oppdaget hva som virker på oss. Butikkene vet for eksempel veldig mye om sine kunder. Grossister og butikker som feilberegner sine kunder går konkurs. Dataene som ulike organisasjoner samler inn inngår i kontrollen over våre forsterkningskontingenser, og de brukes til beste for institusjonens overlevelse. De brukes ikke til beste for oss. Staten og dens militærvesen vet hva som virker på oss. Farmakologien vet det. Osv. Det er vi som påvirkes som ikke vet hvordan vi blir manipulert. DEMIL er foreløpig den eneste fredsorganisasjonen som er opptatt av hvilke stimuli som faktisk påvirker våre sanseceller og dermed vår atferd.

Alle store organisasjoner har ansatte planleggere og designere.

Målet er å eliminere fienden.

En sil kan brukes som et bilde på hvordan seleksjon foregår. Darwinisten Richard Dawkins redegjør for artenes generasjonssil, men verken forsvarets sil eller andre siler er perfekte.

I alle befolkninger vil det være noen som får barn og andre som ikke får barn. Noen får også barn med de merkligste genkonstellasjonene. Vi kan takket være Dawkins snakke om en generasjonssil som gjør at vi alle er etterkommere av en mitrokondriell Eva. Hun levde i Afrika for over 200 000 år siden. Mitokondrier er bakterieaktige vesener som arves gjennom kvinnerekker, men vi finner de samme mitokondriene i alle cellene til alle menn og kvinner. Mennesket er et sammensatt vesen. Mennesket ble ikke skapt for 6000 år siden.

Arild Rønsen er ikke bare opptatt av musikk. I Klassekampen 21. august 2026 skriver han at krigen i Ukraina er inne i sitt femte år, og at både angriperen og forsvareren ser ut til å ha mistet skillet mellom sivile og militære mål av syne.

Han spør om Gert Nygårdshaug har rett: «I dag er det ingen ukrainer som vil sette seg i en tanks for å angripe russiske styrker. Det vil være selvmord.»

Nygårdshaug mener at dronene har gjort stridsvogner ubrukelige. Norges kjøp av 54 Leopard-stridsvogner til 23 milliarder kroner er penger ut av vinduet.

Studenter i atferdsanalyse oppfordres til å forske på hvordan DEMIL kan verve medlemmer. Vi må gjøre det bedre enn alle andre fredsforeninger selv om vi også må være opptatt av at alle fredsorganisjoner kan bidra til demilitarisering. Bestemødre for fred møtes én dag i uken i Oslo for å dele ut flygeblad. Dersom målet er å verve medlemmer, kan effekten av denne og alternative framgangsmåter undersøkes og sammenlignes med andre metoder.

Studenter og andre kan foreslå forskningsprosjekter som DEMIL kan bidra til å kunngjøre.

DEMIL kan oppmuntre universiteter og andre fagmiljøer til å bedrive fredsforskning. En stor fredsorganisasjon kan imidlertid gjøre langt mer enn bare å komme med oppmuntringer. En stor fredsorganisasjon kan arrangere forsterkningskontingenser for veldig mange.

Politikerne bevilger enorme summer til stadig å forbedre våpen som kan drepe motstandere og ødelegge deres ressurser. Fredsforskning og forskning på forsterkningskontingensene for atferd blir derimot avspist med smuler.

Joacim Lund skrev i Aftenposten 1. august 2026: «Det finnes ingen vaksine mot dumskap.» Han viste blant annet til Donald Trump og «krigsminister» Pete Hegseth, som skjærer ned på forskning som kan redde liv.

DEMIL skal kunne samarbeide med andre fredsorganisasjoner uten å kreve at de oppløser seg. Medlemmer bør kunne tilhøre flere organisasjoner samtidig, selv om de er svært forskjellige.

«Barn av regnbuen» med Lillebjørn Nilsen og et barnekor.

Phil Ochs (1940–1976) skrev skarpe, ofte ironiske sanger om krig, militarisme, rasisme, fattigdom og politisk dobbeltmoral.

Blant de mest kjente sangene hans er:

• «I Ain’t Marching Anymore» – et kraftig oppgjør med krig og lydighet overfor militærmakten.
• «Draft Dodger Rag»– en satirisk sang om å slippe militærtjeneste.
• «There But for Fortune» – om hvordan tilfeldigheter og samfunnsforhold kan avgjøre hvem som havner i fengsel, fattigdom eller krig.
• «Love Me, I’m a Liberal» – en nådeløs satire over liberale som støtter rettferdighet i ord, men trekker seg når handling kreves.
• «When I’m Gone» – om nødvendigheten av å handle mens man lever.

For DEMIL er særlig «I Ain’t Marching Anymore» nærliggende: Sangen lar en soldat se tilbake på historiens kriger og til slutt nekte å marsjere videre.

Styrelederen, Arild Walter Gladmann Karlsen, har medlemsnummer 1. Nestlederen, O, har medlemsnummer 2. Elisabeth Björk har medlemsnummer 3, og Kristin Evelyn Gladmann har medlemsnummer 4.

Startdagen for DEMIL satt til 20. september 2026 som er lederens siste dag som 80-åring.

De første medlemmene bør ha interesse for vitenskapelig kunnskap og være villige til å sette seg inn i de vitenskapelige analysene som foreningen bygger på. Ingen vil bestride at omgivelser har en viktig funksjon, men feilopplærte mennesker vil klamre seg til sine gammeldagse og uvitenskapelige forklaringer.

DEMIL må utvikles til å bli en grasrotbevegelse som trenger hjelp av planleggere og designere som krever støtte fra medlemmene, men som fredsbevegelse må veien bli til mens vi går. Utøvelse som mangler stor støtte fra medlemmene, må avbrytes og om mulig reverseres. Hvordan vi skal få til dette må planlegges.

Titlene styreleder, nestleder og styremedlem må i oppstartsperioden inngå i en midlertidig overgangsordning. Det bør likevel ikke være slik at bestemte personer automatisk beholder eller overtar sentrale verv.

Personer som får sentrale verv, bør ha nødvendig kunnskap om DEMILs mål, vedtekter og atferdsanalytiske grunnlag. De bør også vise at de kan samarbeide, lytte til andre medlemmer og forvalte vervet på en ansvarlig måte.

Arild Walter Gladmann Karlsen, leder
O, nestleder
Elisabeth Björk, styremedlem
Kristin Evelyn Gladmann, styremedlem

O er 12 år. De øvrige styremedlemmene er utdannede psykologer. Styret ser på seg selv som foreløpige planleggere.

DEMILs mål er å bli en størst mulig grasrotbevegelse som legger vekt på vitenskapelige analyser. Styret er bare midlertidig inntil foreningen har mangedoblet seg til å ha blitt sekstendoblet til å ha fått 65536 medlemmer. 1×216=65536. Antallet er vilkårlig bestemt og kan forandres.

DEMIL skal gjøres til en grasrotbevegelse der alle medlemmer har lik stemmerett. Medlemmene skal bestemme over planleggerne og designerne som kan sammenliknes med politikere, byråkrater og kunstnere. Dermed innføres et ekte demokrati av DEMIL.

Foreningen bør samtidig være villig til å undersøke hvordan ulike former for organisering virker i praksis. B. F. Skinner beskrev i Walden Two et samfunn ledet av planleggere, mens Platon argumenterte for at filosofer burde styre staten. Slike ideer kan diskuteres, men DEMIL skal ikke overta modeller som gir noen få personer varig makt.

I Norge finnes det planleggere som kalles politikere, samt ansatte i embetsverket. Problemet er at disse planleggerne ikke nødvendigvis er opptatt av hva som er best for nordmenn og menneskeheten. DEMILs planleggere skal arbeide for å nå målene organisasjonen står for. Politikere og embetsfolk må påvirkes av DEMIL.

Organiseringen må til å begynne med utvikles gjennom åpen diskusjon, systematiske evalueringer og erfaringer med hvilke ordninger som fremmer deltakelse, kunnskap, samarbeid og framgang mot foreningens mål. Ingen styringsform bør skjermes mot kritikk eller forbedring.

Styrets psykologer har direkte erfaringer med hvordan forsterkningskontingenser for enkeltindivider kan arrangeres, men å jobbe med gruppers praksiser kan ikke gjøres på samme måten. Å reagere på praksis som om vi har å gjøre med et statistisk individ er feil. Det finnes ikke gjennomsnittsmennesker.

Krig er lært, derfor kan fred også læres. Alternativene til krig må utvikles nedenfra og opp gjennom en folkebevegelse.

Mange voksne som er enige i DEMILS demilitarisering har lært at ingen ting nytter. De blir ikke med i første omgang. Ingen tror vel egentlig på at det er mulig å få med seg alle på et demilitariseringsprosjekt? Men hva skjer når flere og flere begynner å forstå at militarister og terrorister har som mål å lure tenåringer med på at fiender må elimineres?

Den Gud som jøder, kristne og muslimer tror på, har også talt til DEMIL gjennom Arild Walter Gladmann Karlsen: «Alt jøder, kristne og muslimer har skrevet om meg, er blank løgn. Gud er imot militarisme og for fred!»

Skinners humoristiske sans var velkjent blant dem som møtte ham. I tredje og siste bind av selvbiografien skrev han følgende:

«It was said that once when Kissinger was talking with President Nixon, Nixon’s dog began to chew the rug. Nixon pushed him away several times and then, when he persisted, threw him a dog biscuit to stop him. Kissinger is said to have remarked, “Mr. President, you have just taught your dog to chew carpets.”»
(Skinner, B. F., 1983, s. 152, A Matter of Consequences.)

Å omtale atferdsvitenskapen som DEMIL bygger på, som «kald og kjølig», er bare en usaklig og umorsom måte å angripe oss på.

Richard Nixon var USAs president fra 20. januar 1969 til han gikk av 9. august 1974 som følge av Watergate-skandalen. Den altoverskyggende krigen i presidentperioden hans var Vietnamkrigen, men krigføringen omfattet også omfattende militære operasjoner i Kambodsja og Laos. President Nixon holdt viktige militære operasjoner skjult for befolkningen og Kongressen.

Utenlandske statsborgere skal kunne bli medlemmer av DEMIL og delta i arbeidet for demilitarisering av Norge, men fred, opprustning og krig er internasjonale spørsmål som ikke kan løses innenfor grensene til ett enkelt land.

Dersom DEMIL senere søker en offentlig eller juridisk status som stiller bestemte krav til medlemskap, registrering eller statsborgerskap, må medlemskategoriene vurderes på nytt i samsvar med gjeldende regelverk. Regelverket er under utarbeidelse. Eventuelle støttemedlemskap til Norges DEMIL kan da innføres. Igjen må opprettelse av medlemskap planlegges. Styret vil innledningsvis lage en medlemsfortegnelse, men det finnes foreløpig ikke et skjema for å tegne medlemsskap. Det er også usikkert om DEMIL skal formalisere medlemskap for andre enn foreløpige styremedlemmer, planleggere og eventuelle ansatte.

En representant for DEMIL kan stille opp på kort varsel til intervjuer.

DEMIL er særlig opptatt av å rekruttere planleggere blant studenter som studerer atferdsanalyse. Vi må bli mange som kan bidra til å ha debatter om livsviktige ting. Debatter bør foregå slik at alle kan delta. Krigspartiene som i dag dominerer Stortinget, må ikke lenger slippe unna å diskutere hvordan institusjoner kan etableres slik at demilitarisering kan foregå. Skolepolitikk må handle om livsviktige mål.

Militarisme + KI = Livsfarlig

Styret har ennå ikke rukket å diskutere om det skal innføres medlemskontingent. Den bør i så fall være symbolsk. Det bør i utgangspunktet være gratis å delta i en folkebevegelse. La oss starte en mangedoblingsprosess og la veien bli til mens vi går! Arild har hittil dekket utgiftene til opprettelsen av nettsiden og utskriften av dette dokumentet av egen lomme.

«Bestefar» vil undersøke muligheten for å selge T-skjorter, capser og liknende produkter på internett. Fortjenesten skal gå til DEMIL. De som ønsker å forhåndsbestille en T-skjorte kan vippse kr 200 per T-skjorte til Arilds DNB-konto: 7131 11 01980. Barnestørrelser vil bli billigere.

Alle innbetalinger og utgifter skal dokumenteres og regnskapsføres. Gjeldende regler for skatt og merverdiavgift skal følges inntil en ordinær nettbutikk i DEMILs navn er etablert. Det tar litt tid å komme ordentlig i gang, og det er ikke sikkert at de første T-skjortene og capsene blir helt vellykkede. Målet er likevel å utvikle produkter av høy kvalitet.

Vårt demilitariseringsprosjekt må synliggjøres!

Vi må tas hensyn til!

Ja! Kom med forslag! Kan du selv gjøre noe som du mener andre kan gjøre? Hva med å sende hele dette notatet i oversatt form til dine venner i utlandet? Verken Putin eller andre militarister vil akseptere at deres befolkninger (undersåtter/sauer) får kjennskap til dette antimentalistiske notatet.

Dette dokumentet er skrevet av en genial atferdsviter som ikke ønsker å stå side om side med opprustere og krigsledere som Putin, Trump eller Netanyahu. Disse lederne er et tastetrykk fra å kunne starte en krigskatastrofe.

Forskere innen kunstig generell intelligens (KGI) kan allerede utvikle virus som kan drepe alle som ikke er vaksinert mot dette viruset.

Innholdet kan videreutvikles gjennom diskusjoner med både medlemmer og ikke-medlemmer som har satt seg inn i temaene som behandles. Vi må bli mange som innser at demilitarisering og antiterrorisme er det endelige målet, og at andre fredsforeninger også bør gjøre dette til sine overordnede mål. Foreløpig vil det ikke bli opprettet en bankkonto for frivillig innbetaling av medlemskontingent.

Det vil opprettes kontoer på Facebook, Instagram, TikTok og andre plattformer. Dette forutsetter at medlemmer melder seg til oppgaver og aktiviteter som kan føre oss nærmere DEMILs mål: DEMILITARISERING.

Foreslå gjerne rettelser, send kommentarer eller kom med forbedringsforslag

Du kan fra 21. september 2026 kontakte styret og planleggere på:

demilitarisering@gmail.com

Arilds mailadresse: arild.karlsen@hotmail.com Han er hovedadministrator av «Atferdsviteres varslinger ...» https://www.facebook.com/groups/118002431592676/

Skriv inn dine forbedringsforslag og send oss gjerne forslag til leserinnlegg og aksjoner.

Atferdsviter og psykolog Arild Walter Gladmann Karlsen, som er DEMILs første styreleder: Da han fikk med seg O (12 år), ble medlemstallet doblet fra én til to. Ved neste dobling økte medlemstallet til 4 medlemmer (2²). Deretter kan det øke til 8 (2³), 16 (2⁴), 32 (2⁵), 64 (2⁶) og videre. Hvert enkelt medlem trenger bare å rekruttere ett medlem.

Hver dobling vil være en milepæl. Når medlemstallet er doblet 16 ganger fra utgangspunktet på ett medlem, vil DEMIL ha 65 536 medlemmer. Ikke la oss stoppe der.

Tanken er at DEMIL i begynnelsen skal betale for annonsering av foreningen, men DEMIL trenger pengemessige bidrag fra fredselskende mennesker.

Det har allerede meldt seg mange som vil bli medlemmer, men medlemmer må gjerne melde seg til å gjøre ting som løpende må foreløpig godkjennes av styrets leder i diskusjoner med sine styremedlemmer. Levi Fragell meldte seg umiddelbart som medlem. Det må vurderes å gi bidragsytere foreløpige titler som viser hva de i hovedsak vil bidra med. Med tiden må det vurderes å opprette lønnede stillinger for planleggere, designere og ildsjeler.

Å gå inn for at alle mennesker i praksis skal være likeverdige er kanskje utopisk, men DEMIL står for likeverdighet og likerett selv om noen av dens medlemmer blir fortalt at de vil havne i helvete.

Denne framstillingen er først og fremst ment som en oppmuntrende illustrasjon av hvordan en liten grasrotbevegelse kan vokse. DEMIL er ikke redd for å ha medlemmer med kontroversielle meninger. Vi må tåle intern krangel da ingen egentlig står for absolutte sannheter. Veksten må likevel bygge på frivillig deltakelse, åpen informasjon og tillit til foreningens mål og arbeidsmåter.

Kom med forslag til hva du kan bidra med. Be noen du kjenner om å kjempe for demilitarisering i DEMIL som en grasrotbevegelse. Ikke la deg stoppe av jamen-innvendinger! Hvorfor la andre gjøre ting som du selv kan gjøre? Å la være å bry seg er det samme som å ha gitt ...! (Prikkene kan leses av deg selv som en intraverbal respons.)

Din enkleste aksjonsform er å spre DEMILs meninger til andre. DEMIL kommer ikke til å underslå motforestillinger til å demilitarisere verden. Alle motforestillinger må tas alvorlig!